Ny teknologi i læringsarbeidet - Undervisningsopplegg på vg2 kjøretøy Rud vgs

Innledning

• Er det bruk av ny teknologi i selve læringsarbeidet?
• Er det ny teknologi som er i bilene som er fokuset?
• Er det hvordan bilbransjen bruker ny teknologi?
• Er det en kombinasjon av begge overstående punkter?
• Hva ligger i ordet teknologi?

Som lærer på kjøretøy vg2 må vi alltid stille oss selv spørsmålet: Hva vil elevene møte når de kommer ut i lærebedriften? Nye bilmodeller utvikles hele tiden. Nye og kompliserte systemer skal gi oss tryggere og sikrere biler. Hvordan skal og hvordan kan vi som er en del av bilbransjen forholde oss til all teknologien? Er det mulig å lære og forstå hvordan alt dette fungerer? Hvordan skal vi i skolen forholde oss til all denne informasjonen og teknologien, og hvordan skal vi kunne lære alt? Hvordan kan vi bli i stand til å kunne reparere disse bilene?

Læreplanene er rammen for hva elevene skal kunne eller kjenne til etter fullført vg2 kjøretøy. Læreplanene er todelt, en for spesifikke fagkompetanse og en for generell kompetanse. Hvordan skal undervisningen på kjøretøy vg2 gjøre elevene kompetente for å kunne fullføre læretiden og blir fagarbeidere i bilfaget?

Utvikling av kjøretøyfaget.

I boken: Boken om bilen av Axel Rønning fra 1936 er det 286 sider med tekst og bilder om bilens tekniske  oppbygning og virkemåte. Siterer fra bokens forord: «Hensikten med nærværende bok er å gi dem som på en eller annen måte er knyttet til biltrafikken en mer omfattende teknisk veiledning, så de lettere kan sette sig inn i bilens konstruksjon og virkemåte og bli i stand til å bruke og vedlikeholde det kostbare materiell på en skjønnsom måte». 

75 år etter er det fortsatt gjeldende at vi må ha en omfattende teknisk veiledning slik at vi kan sette oss inn i hvordan dagens bil teknologi  virker for å kunne vedlikeholde på en skjønnsom måte. Mye av det grunnleggende som gjør at en bil er en bil er fortsatt likt 75 år etter at boka ble skrevet. Like vel har bilen hatt en rivende utvikling. Bare teknologien bak bilens lys er like mye informasjon som hele denne boken fra 1936. Slik kan vi fortsette om bilens bremsesystem, motorstyringer, klimaanlegg, sikkerhetssystemer, drivverk osv osv osv. Legger ved et bilde av framsiden til FordEtis. Etis er Ford sin online web-side for all teknisk informasjon til å utføre service og reparasjoner på Ford sine bilmodeller.  Inne på Etis ligger all den informasjonen som trengs for å kunne feilsøke og reparere Ford sine biler. Her ligger det så mye informasjon og kunnskap at det ville ha fylt mange slike bøker som Boken om bilen bare på en modell. Tar en også i betraktning at alle de andre bilprodusenter har tilsvarende informasjonssider om sine modeller blir det enorme mengder med informasjon om bare en bil.

Sitterer Line M Breiviks bok: Læring i en digital tid, skriver hun s. 60 (Ibooks): Jeg hørte et sted at en utgave av The New York Times inneholdt mer informasjon enn det et menneske på 1800-tallet kom over i løpet av hele sitt liv. 

Hvordan skal vi som utdanningsinstitusjon for kjøretøy forholde oss til all denne informasjonen og teknologien som er i et kjøretøy? Hva er det vi skal lære våre elever? Hva er det de bør ha med seg av verktøy når de forlater skolen og skal ut i lære i de forskjellige lærebedriftene? 

Alle disse spørsmålene bør og må jeg som lærer ha reflektert over når jeg planlegger og gjennomfører mitt undervisningsopplegg for mine elever. 

Finnes det et svar og har jeg svaret....

Tema i elektroteknikk - bilens lyssystemer

I mitt undervisningsarbeid er kontinuerlig utviklingen av Arbeidsordreboka viktig. I emnet lys har jeg  oppdatert og lagt til nye momenter for å gjøre elevene beviste på hvordan utviklingen bare på lys har skjedd de siste årene. Bilene vi har på skoleverkstedet er fort 10 år gamle og da var faktisk mange biler kun med halogenpærer og vanlig glødepærer i bruk. Til teoriundervisning bruker vi Appen Bilfag på Ipad. I kapitlet lys er det veldig godt forklart de forskjellige begrepene om lys og hvilke type lys som finnes på biler og hvordan utviklingen har vært fra glødepærer til xenon-, dioder- og laserlys. Etter en liten felles samtale rundt dette med lys fikk jeg spørsmål fra en elev: Hva mener du med lysbryter? Et veldig godt spørsmål som gjorde at jeg virkelig begynte å reflektere over mitt undervisningsopplegg og hvor lista skal ligge. Vi som har vært i faget lenge glemmer ofte å ta med det mest grunnleggende i faget. Vi tar det for gitt at dette kan alle. En stor feil som jeg tror faktisk gjør at vi mister en del elever på veien. De mangler rett og slett knagger å henge den kunnskapen på som vi prøver å formidle, og de knaggene hopper vi som lærere ubeviste over. 

Dette lille enkle men viktige spørsmålet fikk meg til å lage filmen: Billys Xenon og halogen

I etter tid har jeg vært borti flere eiere av nye biler som har hatt brukt for denne informasjonen også.

Tilbakemeldingen fra klassen var at dette var viktig informasjon og få. Det å virkelig se forskjellen på  lysstyrken på Xenon- og halogenlys som oppklarende, og hvordan sensorene i frontruta jobbet. 

Kunnskapsbase

Hva er min kunnskapsbase?

Fikk spørsmål gjennom studiet på HIOA om hva min kunnskapsbase er? Har gått å grublet litt på det og stilt spørsmålet til noen kollegaer og noen elever. Å definere sin egen kunnskapsbase har jeg tenkt at det ikke lar seg gjøre. Den er uoversiktlig og spredt over mange områder. Måten som Malmes blogg har definert kunnskapsbase på var veldig god. Deler den her. Legger ved linken til en padlet som vi brukte i en liten klasse på Rud der vi drøftet hva kunnskapsbase er.

Rud power

Trenger vel ikke mer informasjon en at det er artig å tegne i Solidworks. Nå kan jeg lage enkle illustrasjonsbilder til egen undervisning.

Sette sammen deler i Solidworks

Når en tegner en del i SW som består av mange deler, så er det lurt å lage en egen tegning for hver del. Når alle delene er ferdig tegnet (konstruert) kan en sette disse sammen til en tegning. Som så mange andre ting i denne verden, så er det en kan lett og det en ikke kan litt mer komplisert. Så også med SW. Med litt plunder og heft og hjelp fra to blad David-Andersen så fikk jeg det til på et vis. Her er resultatet - så langt..

Denne konstruksjonen er et stempel, stempelbolt, råde og krumtapp.



Til høyre er et sentreringslodd med et kulehode for å feste snøret i. Her er kulehodet tegnet for seg og loddet for seg.

3D-tegning med Solidworks

Hospitering på ProNor

Tre dager med 3D-tegning på ProNor har begynt å gi resultater. Solidwork er et kraftig program for 3D-tegning, plantegninger, simulering og animasjoner og sikker mye mer. Jeg har fatt en innføring i hva og hvordan programmet er bygd opp og hvordan det brukes. Det er en ting å sitte på ProNor og tegne og det er noe helt annet når jeg kommer tilbake til mitt eget kontor og skal tegne uten ekspertisen ved side av. For å få de grunnleggende funksjonene inn under huden - må jeg tegne en del enkle tegninger først. For å ikke gjøre det for vanskelig for meg selv har jeg fått kopier av tegningen som elever på vg1 TIP (3-årig studiespes.) tegner på tegnebrett, og skal nå tegne i 3D. Legger ut videoer/bilder her på bloggen etterhvert som tegningene blir produsert. Så får en se om det er noen utvikling...

Dreieøving1

Dreieøving1 er en del satt sammen av 3 "Extrudet Boss/Base". Har en ikke helt kontroll på origo og hvor en tegner videre fra kan det skje mye uventede ting. På min tegning har jeg satt den ene Extruden fra kanten på midtstykke og den andre fra midpunktet på midtstykket. Resultatet er  litt rar målsetning på arbeidtegningen.

En kan velge hvilke metall/utseende delen skal ha. Dreieøving1 er i gull.

Gjengeøving M24

På denne delen skulle begge ytterstykkene ha gjenger M24. Siden jeg ikke har knekt koden på å tegne gjenger enda så får den være uten inntil videre. Med å tegne denne delen har jeg faktisk lært en del viktige og enkle funksjoner i Solidwork. Ved hjelp av det jeg lærte på tegnekuset, YouTube og læreboka finner jeg ut av det meste. Disse tegningene er "gamle" skoleoppgaver som jeg bryner meg på. Det ligger mange "skjult" fallgruver som jeg støtt faller oppi. Noen mål på arbeidstegninger er ikke skrevet opp og det står skruedimensjon i stedet for dimensjonen som den må ha før gjengene lages. Tegningene oppfattes som veldig lette å tegne, men jeg har tenkt og tenkt mer en en gang for å finne den beste løsningen. Bilde fig.1 er min 3D-tegning. Fig.2 er slik arbeidstegning blir med utgangspunkt i 3D-tegningen og fig.3 er tegningen jeg har tegnet ut i fra. 

fig.2

fig 1

fig.3

IoT

IoT - tingenes internett, eller Internet of Things 

IoT som begrep har nok eksistert i noen år, men hvor lenge vet jeg ikke. Det jeg vet er at jeg ikke har hørt om begrepet før i kveld at jeg leste  TRATEKO-bloggen. 

Skal jeg forklare hva IoT er utifra bloggen til TRATEKO og det jeg har funnet på nettet, vil jeg si at det er dingser eller sensorer som er koplet opp mot en sky og som sender relevant informasjon dit det er hensiktsmessig. I mitt fag som er bil vil nok IoT i framtiden komme mer og mer. En bil som for eks er i en ulykke og airbager utløses vil det gå direkte signaler til nødetater. Dette er allerede kommet i noen biler men da som SMS-varsling. I nær framtid vil slik varsling være påbudt i alle nye biler.

Intel har laget en video som illustrer hva IoT er:

NRKbeta har nå kommet med egen Podkast. Til nå har de laget 2 episoder og tanken er at det skal komme en episode i uka. Episode 2 handler blant annet om Tesla og Autopilot. Her er link til denne episoden NRKbeta - episode 2.

Egen hospitering og egen undervisning

Hospitering

I forbindelse med studiet Anvendelse av ny teknologi i læringsarbeiedet skal jeg hospitere ti dager, der jeg kan lære ny teknologi for å anvende i egen undervisning.

I skrivende stund har jeg hatt en dag på ProNor der jeg har fått introduksjon i 3D-printing og 3D-tegning noe som vi skal komme igang med på vg1 TIP og i teknologi- og forskningslære. I november skal jeg på tegnekurs hos ProNor og etter tegnekurset skal jeg ha en dag der jeg skal lære å printe i plast og gips. Dette vil jeg komme tilbake til når hospiteringen er gjennomført.

I begynnelsen av oktober var jeg 2 dager på Gjennestad vgs. På Gjennestad har Ipad vært elevenes plattform i snart 5 år. Det å få snakket med lærere og It-ansvarlig var lærerikt og inspirerende.
Foruten å utveksle div Apper var det å lage kurs i Itunes U som jeg virkelig har hatt glede av å lære å bruke.
Itunes U er Apple sitt eget "universitet" der alle i utgangspunktet kan lage kurs. Er ikke skoleeier registrert hos Apple kan du ikke lage åpne kurs, men kurs for opptil 50 stk pr. kurs. For en klasse holder dette i massevis. I et kurs kan du dele både lærestoff og ha innleveringer og sette karakter. Det er intuitivt å lage kursene så brukerterskelen er lav.
Jeg holder av og til noen Ipad-kurs for andre lærere. I oktober hadde jeg et kurs for TIP-lærere på en annen skole i Akershus. Til kurset laget jeg et Itunes U kurs der jeg samlet informasjon om bruk av div apper i undervisning, undervisningsopplegg og litt om IKT i undervisning. Erfaringen jeg sitter igjen med var positivt. Når vi fysisk var ferdig med kurset hadde lærerne et digitalt kompendium de kunne ta med seg og jobbe videre med i eget tempo og interesse. Kurset har de helt til de evt. sletter det.
Med den erfaringen jeg har fått vil jeg prøve å lage kurs til mine elever på TIP i for eksempel drivverk. Dette kurset vil de også kunne ta med seg den dagen de ikke er elev lengre på Rud.

Brettboka-konferansen  den 26 og 27 oktober i Sandefjord er en konferansen som Brettboka inviterer til. Den har vært arrangert i noen år for lærere, skoleledere, it-ansvarlige og andre  som er interessert i digitale læremidler. Her er det foredrag, utstillere og kursdeltakere som deler mer en gjerne av sin kunnskap og erfaringer med hverandre. Clarify digitale ordbøker som jeg fikk informasjon om på Gjennestad fikk jeg enda mer kjennskap til på konferansen. Siden Akershus FK ikke har avtale med Clarify får ikke vår skole tilgang til alle ordbøkene som ligger ute på nett. Clarify kunne fikse det for oss og nå har vi tilgang til det vi måtte trenge av digitale ordbøker.

Hva er en hypertekst og hvordan kan jeg bruke det i min undervisning?

Når brukte jeg et analogt leksikon sist?

Hva er en hypertekst? Når jeg hører ordet hyper tenker jeg på det å være hyperaktiv. Å være hyperaktiv tenker jeg på en person som ikke sitte stille men spretter rundt hele tiden. Hvordan kan en tekst være hyperaktiv? Hva betyr ordet Hyper? Jeg finner fram mitt flotte Store Norske Leksikon (gammel barnelærdom i bruk - alfabetisering) og slår opp på ordet hyper: Hyper- (av gr.), over-; overdrevent, usedvanlig, altfor meget. Motsatt: Hyp(o)-. (Aschehoug og Gyldendals STORE NORSKE leksikon, Oslo 1997). Vil det da si at en hypertekst er overdrevent eller alt for mye. Men av hva da? Hva sier det store Internettet om hyper? Når jeg søkte på Google  fikk jeg opp på første treff at Hyper er et digitalt kommunikasjonsbyrå med base i Oslo. Treff nr 2 var min medstudent Johannes beskrivelse hva en Hypertekst er. I Wikipedia stod det ikke noe om Hyper mens i Store Norske leksikon fant jeg samme definisjon som i mitt trykte leksikon fra 1997.

Definisjon på hypertekst fra 1997

Hva er definisjon på Hyperteks? Wikipedia definisjon på hypertekst er:  et brukergrensesnitt-mønster for å presentere dokumenter som inneholder automatiske kryssreferanser til andre dokumenter (noder), kalt hyperlenker (linker, hyperlinker, lenker, pekere). Når man aktiverer en hyperlenke vil datamaskinen raskt presentere dokumentet det er lenket til.

Denne teksten her er aktiv tekst eller en hypertekst. Mens du  leser teksten kan teksten ta deg videre til andre tekster via hyperlinker. I undervisning eller formidling av kunskap kan en bruke linker i en tekst for å utdype problemstillinger eller legge inn egne forklaringer. En aktiv tekst om feks forstilling kan en bruke linker (hypertekst) for å differensiere undervisningen. En elev kan forstå hva ordet støtdemper er og gå videre i teksten, mens en annen elev som er usikker vil kunne trykke på ordet støtdemper og få den informasjon eleven trenger for å forstå teksten..  Det er lettere med hypertekst en i "gamle" dager da en kan definere referanser i en bok som en hyperlinke.   Det tok litt lengre tid fordi et måtte få tak i den boka/teksten som var referert til. Eller selv finne en bok der en kunne få informasjon om det en lurte på i den opprinnelige teksten.
En hypertekst kan forfatteren av det opprinnelige teksten ta leserne med på nye veier en det leseren i utgangspunktet hadde tenkt.

Hospitering på Gjennestad vgs

Gjennestad videregående skole tok vel imot meg på hospitering. Kontakten ble knyttet via bloggen til lærer Borghild - en blogg jeg vil anbefale alle å følge som er interessert i Ipad som læringsverktøy i undervisning. Den digitale plattformen for Gjennestad er Ipad til alle elevene og Ipad og Mac Book pro til lærerne. I tillegg har de et klassesett på stasjonære Mac mini til de elevene som får behov for noe kraftigere verktøy en Ipad. Mac mini ble ikke alt for mye brukt - Ipaden klarte stort sett de oppgavene elevene skulle gjøre. Alle klasserom er utstyr med projektor og Apple-tv. Fordelen er at læreren ikke er låst bak kateteret, men kan bruke hele klasserommet mens undervisningen foregår.

Det var faktisk en krittavle på veggen

Ipad koplet opp til Appel-tv.
Lærer kan bevege seg rundt i klassen.

Var med i en time i vg2 salg, service og sikkerhet og fikk se hvordan en ren teoritime fungerte med bruk av Ipad. Struktur i timen og at elevene er i aktivitet hele timen var grunnpilaren for en velfungerende undervisning.
Som avslutning på økta ble en Kahoot brukt til å repetert stoffet og vekke konkurranseinstinktet til elevene.

Itunes U

 lærere på kurs

Itunes U har blitt et fint verktøy som i mange tilfeller dekker behovet for rene LMS-plattformer. Siden både It´s Learning og Fronter ikke fungerer til innleveringer fra Ipad må andre løsninger tas i bruk. Showbie har vært et godt alternativ men har blitt veldig dyre å bruke. Gjennestad har testet ut Itunes U og er en av 6 læringsinstitusjoner i Norge som har fått egen kurskonto registrert i Itunes U. Andre dagen jeg var på besøk fikk jeg være med på kurs i Itunes U hold av IT-ansvarlig på skolen John-Arne. Gjennestad er flinke til intern opplæring av sine ansatte. Først gikk han igjennom hvilke lisensrettigheter som finnes på publisert materiale CreativeCommons. Lisensiert materiale er viktig å ta hensyn til når en publiserer stoff på nettet. Dette kan nok ikke bli snakket for mye om. Etterpå fikk vi et grunnleggende innføring i bruk av Itunes U og hvilke mulighet som ligger der. Appel har laget en løsning for oss som jobber i en ikke-registrert skole der vi kan opprette kurs kun for internt bruk. Det er kun skoleeier som kan registrere skoler og i mitt tilfelle er det fylkeskommunen. Jeg har prøvd, men det er et stort byråkrati som skal forseres. Jeg lærte mye på dagens kurs og jeg lager nå et kurs som jeg skal ha på vår skolen i bruk av Ipad.
Følg bloggen til skolens IT-ansvarlig og kursholder  John Arne her er det mer inspirasjon å hente.

 Ellers fikk jeg pratet med mange av de ansatte på Gjennestad og det var som å være i en godtebutikk. Alle var entusiastiske og likte verktøyet de hadde fått. Det var en rein glede å kunne prate IKT i to hele dager til ende. Gjennestad -  jeg kommer tilbake... Tusen takk til Borghild som tok godt vare på meg. Alltid blid og passet på at det alltid var kaffe i koppen.

Gjennestad er kjent som garnerskolen - vakkert uteområde

Min hospitering hos ProNor

Da er jeg igang med egen hospitering/utplassering. 

Ting som er printet ut hos
ProNor. 

Tirsdag 6 oktober var jeg på ProNor på Kaldbakken og hadde min første dag ute. Denne dagen fikk jeg en fin innføring i hva 3D-tegning og 3D-printing er. Lagt føring for videre hospitering og hva jeg skal være med på i de dagene jeg skal være sammen med dem. Grunnen til at jeg har valgt ProNor er fordi vår skole jobber med å lage en liten teknolab, som vi vil fylle med ny teknologi. 3D-tegning og 3Dprinting skal være en av den nye teknologien vi skal ha på teknolab vår. Vi har ingen som driver med 3D-printing på skole og det er et ønske fra ledelsen at jeg kunne bruke min mulighet i studiet til å tilegne meg litt kunnskap om emnet, slik at vi kan komme igang. ProNor er det firmaet som distribuerer CAD-programmet SolidWorks i Norge. De holder kurs for tegnere/konstruktører og andre interesserte i digital tegning. 10-12 oktober skal jeg være med på et grunnleggende kurs i SolidWork. Jeg skal også ha noen dager der jeg sitter kun og tegner med hjelp fra dem, og en dag vi skal printe ut i praksis. SolidWork er allerede installert på min maskin og jeg har begynt å tegne litt ved hjelp av filmer som ligger på ProNor sin hjemmeside og ved hjelp av YouTube. Når jeg har fått til å tegne noe som er å vises fram skal jeg legge ut et bilde her på bloggen. Enda så er jeg langt unna å tegne noe annet en en kvadrat, som er i 3D, på angitte mål. Ikke spesielt imponerende og mye å se, men jeg har nå kommet igang. Programmet er omfattende og jeg vil prøve å bli mest mulig kjent med programmet før jeg skal på kurs.

Gipsprinter ProJet 3500 starter på ca 500 000,-Gøy å kan få leke seg med denne. 

Det er nok bare fantasien som kan stoppe for hva som
kan printes ut. 3D-scanning av tenner for å lage krone er feks.
allerede tatt i bruk av tannleger. 

Et hav av muligheter med Ipad i undervisning...

Hospitering hos Gjennestad vgs og ProNor

HVEM - HVA - HVOR

Høstens hospitering har vært et lite hodebry. Hvem - hva - hvor??? Skal jeg satse på mer fordypning innen kjøretøy? Skal jeg bruke utplasseringen som en mulighet for helt ny kompetanse som kan gi meg muligheter til undervisning i andre emner en kjøretøy?? Skal jeg satse mer på Ipad og den digitale utviklingen innen undervisning? Spørsmålene har vært mange og mye tid har gått til grubling. 

Ipad bruker jeg aktivt i undervisningen og pr dags dato er det fjerde året min klasse har Ipad. Jeg har bare positive erfaringer med bruk av Ipad og det er nok flere grunner til det.  Mitt engasjement for å endre undervisningsformen til det mer digitale og viljen til å få det til har nok hjulpet godt på. Alt jeg har gjort er selvlært og det har ikke minst kostet mye tid. Noen happening har jeg vært på som Apple Norge har hatt for skoler, Gjennestad-konferansen og Brettboka-konferansen. Her har jeg plukket opp litt tips og triks om Apper o.l som jeg har brukt og som har hjulpet meg igang. Det å kunne få være sammen med en skole som har et større miljø for bruk av brett og digitale enheter i undervisingen har vært et ønske lenge. Endelig har jeg fått en gylden mulighet til å hospitere Gjennestad vgs. Denne skolen har et Ipad-prosjekt som gjelder hele skolen. De har faktisk blitt en referanseskole for Apple education. Jeg skal være på Gjennestad noen dager i løpet av uke 43. Blir veldig spennende å høre om deres erfaringer og utfordringer med Ipad i timen. Er nesten helt sikker på at jeg har mye å lære av deres erfaringer. Gjennestad har flere bloggere som jeg vil anbefale å lese for de som er interessert i Ipad i undervisning.

Etter en diskusjon med skolens ledelse og meg selv, så skal resten av høsten hospitering være på ProNor og 3D-printing. I løpet av neste uke blir det klart når jeg begynner på ProNor og hva hospiteringen primært skal inneholde. Målet mitt er at jeg skal få så pass forståelse for tegneprogram og printing at jeg kan komme igang med det på vår skole. Dette blir noe helt nytt for meg og jeg tror jeg kommer til å stortrives. Nye utfordringer er aldri dumt. Kanskje vi en gang i framtiden på Rud  printer egne plastdeler til de bilene vi jobber med?

En dag på Volvo Truck Center 

Volvo Truck Center invitert TIP-klasser fra alle videregående skolene i Akershus onsdag 9 september 2015 til informasjonsdag om det å bli lærling og jobbe på tunge kjøretøyer hos Volvo. 14 stands var tilgjengelig og her kunne en plukke ut det som var interessant for hver enkelte gruppe. Reparatør tunge kjøretøyer, skade og lakk og reservedelsfaget er de to fagene en kan velge å ta fagbrev i.
Bilfag var representert med egen stand der de viste fram BilfagAppen. I løpet av oktober 2015 skal det komme en stor oppdatering og Appen skal være ferdig i løpet av november. Innen digitale lærebøker ligger det kjøretøyfaget her får fra bilbransjen helt i tetsiketet når det gjelder digitale læremiddler.

Demonstrasjonen av diagnosetesteren  viser hvordan bilens feilkoder og kampanjer blir direkte formidlet fra bil til verkstedene og bilprodusenten, før bilen fysisk er på verksteder. Testeren fortelle hvilke komponent som er registrert feil i. Er feilen et ledningsbrudd, dårlig kontakt, defekt sensor er ikke alltid at testeren greier å si. Her må mekaniker inn å feilsøke med å måle seg fram. En metode kan være å bruke oscilloskop får å se hvordan sensoren avgir sine signaler. En annen er å måle motstand eller å foreta en spenningsfallsmåling. Oscilloskop blir mye brukt i feilsøking i dag. Mekanikeren må ha er den grunnleggende forståelse for hva strøm, spenning og motstand er for å forstå og bli god i digital feilsøking. I all feilsøking ligger det ofte spenningsfallsmåling i bunn. Det å kunne måle spenningsfall med et multimeter og skjønne hva som skjer er essensen i all elektrisk feilsøking. Med eller uten diagnosetester. Selv om utviklingen i bilbransjen går fort og vi på skolene holder på med multimeteret er dette fortsatt en viktig ferdighet å ha med seg ut i lære. En må lære å krype før en kan gå - fortsatt.

Dagen var også krydret med Petter Solberg som viste fram en av sine rallybiler. Han informerte om hva han så etter hos dem som ville jobbe i teamet hans. Disse bilene er fullpakket av ny og gammel elektronikk og mekanikk som ikke er å finne på vanlige personbiler og som er langt unna Vg2 læreplanmål. Morsomt og underholdende.

Kartlegging og analysere bruken av ny teknologi i arbeidsoppgaver, høstsemesteret 2015

Hvilke ny teknologi er det ute i bilbransjen som burde bli en del av undervisningen på Vg2 kjøretøy?

Læreplaner finnes, men disse blir raskt gamle siden utviklingen går fort. Hva er viktig får elevene å ha med seg i sin verktøykasse når de forlater skolen og er klar for å gå ut i lære?

Bilbransjeforbundet har laget en App som heter Bilfag. Bilfag erstatter den tradisjonelle læreboka, og har kun med relevant fagstoff for å kunne nå alle læreplanmålene Vg2 og Vg3 innen lette kjøretøy.

Utfordringen på elevverkstedet er hvordan omsettes den teorien som elevene lærer til praktisk arbeid?

Teoretisk kunnskap er nødvendig å ha, men det er minst like viktigste å kunne utføre det praktiske arbeidet som skal gjøres på en bil. 

Hvordan kan teoretisk kunnskap omsettes til praktisk arbeid der teknologi brukes for å anvende denne lærte kunnskapen? Eller hvordan kan praktisk arbeid brukes til å lære teori med hjelp av teknologi? Her er det nok mye som er gjort men også mye som er ugjort ute på bilskolene. 

I løpet av studiet vil jeg ha som mål å jobbe  med å få til et undervisningsopplegg der hovedfokuset er på bruk at ny teknologi for å omsette teori til praksis, og hvordan elevene dokumenterer utført praktisk arbeid med bruk av teknologi.

Wiki i mitt eget klasserom...

Da har jeg laget en Wiki som er tenkt til klassen min. Jeg har ikke helt bestemt meg for om denne WIKI kun skal være for min klasse og at jeg lager en til som kan deles med andre klasser. Her må jeg tenke og fundere litt først. Det er tre muligheter når en setter opp en Wiki. Jeg satte min opp som et classroom. Hva forskjellen til de tre oppsettene er, har jeg ikke helt funnet ut av enda. Ligger mye på Youtube ser jeg (så timene flyr igjen).
I løpet av høstsemesteret skal jeg ha et prosjekt der jeg skal være utplassert i bedrift i 10 dager. Hva prosjektet mitt skal være har jeg ikke helt klart for meg enda, men noe i denne retningen med deling av kunnskap og erfaringer inne bilmekanikerfaget, er kanskje noe som hadde vært interessant å jobbe mer med. Time will Show.

Det å bli kjent med Wiki og de muligheten som en wikiplaces gir er utrolig artig. Wiki har for meg stort sett vært Wikipedia. Det å begynne å oppdage for et kraftig verktøy dette er for å dele informasjon, læring og kunnskap gir meg mange nye muligheter i egen undervisning. Jeg har alt begynt å få noen ideer som jeg komme nærmere tilbake til siden.

Har vært inne på kullet vårt sin Wiki og prøvd å gjøre min gruppelekse med å opprete side og lage grupperegler. Trenger nok lit mer tid for å bli fortrolig med hvordan Wikien fungerer. Det er bare å trykke å trykke, timene flyr og jeg blir kanskje litt klokere.

En liten Loop som ble laget til utdanningsmessa i 2015

Studiestart: Anvendelse av ny teknologi i undervisning, Høyskolen i Oslo og Akershus.

Studiet kan også hete: Workplace technology goes to school. 

Hvordan kan vi ta i bruk teknologien som allerede finnes  i vår undervisning på yrkesfag. Skolen og læring har ikke endret seg mye de siste 1000 årene. Latinerskolen er det mange som kaller den. Katetret, tavla og bøkene er essensen og kunnskapen skal lagres i hodet på eleven. Læreren har kunnskapen og elevene skal ta i mot kunnskapen. I dagens kunnskapssamfunn er kunnskapen rundt oss hele tiden, den er bare et tastetrykk unna. Eleven kan like godt finne svaret som at læreren skal fortelle eleven svaret. Bare å Google det...
I yrkesfag kan du ikke bare Google en ferdighet. Denne ferdigheten må øves, øves og øves inn. En blir ikke god til å entre gjenger, overhale et bremsesystem, skifte en støtdemper med å søke på Google. Det å bli en god fagmann/kvinne er kun ved å praktisk arbeid. Teknologien og IKT kan hjelpe oss til å forstå teorien bak yrket vi har valgt oss og dokumentere det arbeidet vi har gjort. Teknologien og IKT bør bli et like viktig verktøy som skiftenøklene for mekanikeren for å nå målet for å bli en fagarbeider. 

3D-printing
Den nye produksjonsteknologien som er under raskt utvikling er 3D-printing. Mulighetene som ligger her er uendelig. Det er snart bare fantasien som stopper en. Fikk en liten introduksjon på hva og hvordan 3D-printing fungerer i dag på Høyskolen i Akershus. Kjempespennende og håper jeg får muligheter til å finne mer ut av hvordan printingen fungerer.

Lego Mindstorms
Læring blir mye morsommere når en kan leke og lære samtidig. Etter den lille introduksjonen vi fikk i dag så må det bli et begynnersett med Lego Mindstorms på lekerommet. 



Vår WIKI som vi bruker under studiet